1.As flittermice as satans spys
Flittermice of Eld Unveiled at the plenilune
Fordone by Mournful rest now seeking to be fed again
Rising terrestrial power unbraged by celestial light
That Shineth Forth from the palace of god - the palace of no
return
Flittermice of Eld they peer into the morrows,
They peer the yesteryears as those are coming back.
Beholding the son recrucified, beholding gods race browbeaten,
Beholding the Devastation of all morals built by them.
Flittermice of Eld they fly to blaspheme yehova
and to build their Temple (of the) Damned
on once holy pleasure ground
A Fare to Raise the Flag (of Satan), to desseminate the races,
To build the Hall of Battle and to live in Eternal Strife
Flittermice came forth from the land beyond the forest
Multifarious Winged Black Creatures slew the angels (up so)
high.
Devestation, Blasphemy, Desecration, Unholy He
who Burned the face of god with the Eye of Our Master
2.En as i dype skogen
En Grind stod apen, en rytter viste seg,
En Kald Take hadde lagt seg over marken.
Ni Svarte hester, og ni armerte menn.
Et oye stirret Olmt ned fra et flagg.
Stillhet senket seg, da folget stoppet opp,
de stoppet I en sirkel rundt en stein.
Stille red de mot den, og forsvant da de kom fram,
for Steiner var en tanke fylt av Kraft.
Stjerner p en himmel, som Aldri faller ned.
Lysglimt I en natt som varer evig.
Tusen Kalde Vintre, med kun Kulde og Forakt.
Det finnes ingen sommer uten Vinter.
I en Gammel Skog, hvorhen troll og tusser vandret,
var en stein som rorte seg og ble til liv.
Ni armerte menn, pa ni gra stolte hester,
bar en fane hvorpa vyet viste seg.
Ihver en natt er et nytt morke.
Ihver en Vinter fryser jeg,
men dog Aldri skal jeg grate,
for Stolt jeg red jo dengang
ut av den dype skogen.
3.Graven taakeheimen saaler
between 31 December 93 and 1 January 1994.
A sad time in Prison.
With the sound of Hundred men's desperacy and anger
(over yet a year to live).
Written in coldness and anger.
Naberg reiste seg, nr ved Mannaheimens garde.
Okstid, Sverdtid, ufred var der ikke -
dog var der byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, Ingen gjestet prest.
Ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre
I dag synges kun de sanger, som skal gjore morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og logn har fatt sin plass, I midgard jotneses palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blandt folk, han traktet tyredd der blandt mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enoyd, hoy og tynn, og paa sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet pa sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, I en ufodt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, foer de ratnet I Hels fred
4.I en hall med flesk og mjod
I en gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en svart himmel - hvorfra Regnet Fosset ned.
Ingen for dithen - for aa hugge liket ned,
for ingen kune vite - hvorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom ifort Brynje - til en storslott Grimt Palass.
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.
De grat av Dyster glede - da en sonn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sonner - vandret dithen nor og ned.
Ingen0 manglet Grav - og ingen manglet sonner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.
Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blandt dem - forte flestemann dypt ned.
Dog kan man hore sangen - hver en Hedensk gammel hoytid
ja for enna festes det - balndt de Trofaste Ods Sonner.
5.Over fjell og gjennom torner
Over fjell og gjennom Torner
Gjennom den Onde Dunkle Skog
Do som ein Kriger, Hodet pa eit tre
Skjr I kjott. Naler dype I huden ned.
Ravners nebb I Blod vil Fratse
efter Slaget har holdt sted
Pansrede kropper I Grusom kamp
ukser plantet. Sjeler led.
Kolde Sverd som huden apner
Har som lukter friskt av blod
Den Norrone Rase maa Slakte den andre
nar blammen dunker for tungt pa var dor
6.Skald av satans sol
Taken tetner Morket faller Ondskap Slumrer Skogen Kaller
Her ute I Dyrets domene gjennom en dyster, Gusten Skog
engler loper, engler flyr vekk fra min egen kirkegaard
Jeg star under en kald vind. Taken letter fra engler flukt
Jeg drikker fra Manens Kalde, Bleke lys og hylder Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger Tortur og Hat
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kolde Morke bronn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
Naar Helvete En Gang Kaller Er Det Ingen Vei Tilbake
7.Slottet i det fjerne
Kan du oyne Slottet I det fjerne
og dets lystige, skralende fest
Par som danser, par som ler
par som svommer I uaktsom Synd
Og under den sol som (de) sorte tilber
feirer de nyar med festing tull
En skammelig Synd som Guder anser
som andelig makkverk
og hullene er graver
som bare er for dem
Med andelige naler
om for alltid...
vil pine alle lem
Kan du oyne Slottet I det fjerne
fra din morke, Grimme hule
sa kan du I hat I tusen ar -
Fryde deg over smerten de far
8.Transilvanian hunger
Transilvanian Hunger the Mountains are Cold
Cold Cold Soul Cold
Your hands are cruel careful... pale...
To Haunt, to Haunt forever at Night
Take me can't you feel the Call
Embrace Me Eternally in your daylight slumber
To be Draped by the Shadow of your Morbid Palace
ohh, Hate Living... The only heat is warm blood
So pure... So Cold
Transilvanian Hunger
Hail to the True, Intense vampires
A story made for Divine fulfillment
To be the Ones breathing a Wind of Sorrow
Sorrow and Fright The Dearest Katharsis
Beautiful Evil Self To be the Morbid Count
A part of the Pact that is Delightfully immortal
Feel the Call Freeze you with the Uppermost Desire
Transilvanian Hunger, my Mountain is Cold
| 
